Oskar Olson, 18971947 (aged 49 years)

Name
Oskar Olson
Given names
Oskar
Surname
Olson
Name
Oskar Olsen Lingås
Given names
Oskar Olsen
Surname
Lingås
Birth September 10, 1897 43 41
Christening October 24, 1897 43 41 (aged 1 month)
Census December 3, 1900 (aged 3 years)
Shared note:

1900 Folketelling - Hushald Ole Karlsen

Under Gnr 2 under Bnr 1 & 2 Storreiten (Lingaas), Norddalens Herad

Førenamn Etternamn Kjønn Busett Fam. stilling Stand Yrke Fødd Fødestad Nasj. Trussamf.
Ole Karlsen m b Hf g Gaardbr. m J (bygselm.) Bryggem., Murer 1852 T N S
Kanutte Sørnsdtr. k b Hm g Husmoder. 1854 Ørsten Rom N S
Elias Olsen m b S ug Tjener v/. Gaardsbrug. 1885 T N S
Lars P. Olsen m b S ug Søn 1887 T N S
Sakarias Olsen m b S ug Søn 1891 T N S
Anna Olsdtr. k b D ug Datter 1893 T N S
Oskar Olsen m b S ug Søn 1897 T N S
Census December 1, 1910 (aged 13 years)
Shared note:

1910 Folketelling - Oskar Lingaas

Gnr 9 Bnr 1 Nordvik Lindøen, Hetland herred

(Utdrag)

P.nr. H.nr. Namn Fødd Fødestad Familiestilling Sivilstand Yrke Bustatus
038 02 Oskar Lingaas 10.09.1897 Norddalen fl ug Elev ved skolehjemmet b
Note:

Lindøy

I 1896 kom «Lov om behandling av forsømte børn», Vergerådsloven, og denne introduserte begrepet skolehjem. I 1900 ble Lindøy kjøpt av kommunen og fra 1907 fantes det to institusjoner på øya, skolehjemmet «Håpet» på nordsiden i Nordvik og tvangskolen «Tvangen» i Sørvik. «Håpet» var eldst,og skulle vise seg å være lengst i drift. For å bli sendt til «Håpet» var ofte årsaken utstrakt skulking, mens det var verre tilfeller som ble sendt til «Tvangen». Dette skolehjemmet hadde plass til 30 gutter, mens «Tvangen» hadde plass til 12, og disse virksomhetene eksisterte sammen fram til «Tvangen» brant i 1946. (Wikipedia)

Death of a fatherOle Karlsson
September 17, 1921 (aged 24 years)
Cause: Kolbrand
Burial of a fatherOle Karlsson
September 23, 1921 (aged 24 years)
Note: Jordfæstet 2/10
MarriageOlga Marie BentsenView this family
May 1, 1922 (aged 24 years)
Death of a sisterAnna Elisa Olsdotter
June 2, 1923 (aged 25 years)
Burial of a sisterAnna Elisa Olsdotter
June 9, 1923 (aged 25 years)
Death of a brotherElias Nikolai Olson
1936 (aged 38 years)

Occupation
3. Styrmann
from February 28, 1942 to June 26, 1942 (aged 44 years)

Employer: D/S Torvanger
Event
Ankomst New York
May 8, 1942 (aged 44 years)
Note: Ankomst New York 8. mai 1942 etter seilas frå Cardiff, UK.
Event
D/S Torvanger torpedert
June 23, 1942 (aged 44 years)

Note:

DS. Torvanger var på reise frå Halifax med krigsmateriell for Alexandria via Cape Town. Blei torpedert 23. juni 1942 av den tyske ubåten U84 i posisjon 3390N og 4130W. Skipet brakk i to og gikk ned på få minutt. Fire mann omkom. 3. offiser Oskar Lingås var på vakt på brua då båten vart torpedert. I tre livbåtar satte mannskapet kursen for Azorene. 30. juni blei ein av båtane tatt opp av eit hollandsk fartøy. Dei to andre livbåtane kom velberga inn til Fayal på Horta 5. juli. Den tyske ubåten U-84 blei senka i nordatlanteren 7. august 1943



Overlevande frå D/S Torvanger
Overlevande frå D/S Torvanger

Note: Bilete tatt av krigskorrespondent ombord i U-84
Military
Den Kongelige Norske Marine
from December 28, 1942 to June 25, 1945 (aged 47 years)

Note:

Ankom England den 28. desember 1942 frå Gibraltar. Teneste i den norske marinen i 1919 og i norske hæren 1923

Death of a motherKanutte Randine Sørensdotter
before May 19, 1943 (aged 45 years)
Burial of a motherKanutte Randine Sørensdotter
May 19, 1943 (aged 45 years)
Event
Krigsmedaljen
after 1945 (aged 47 years)

Event
Queen's Commendation for Brave Conduct

Note: For unknown services, approved in 1942
Death May 16, 1947 (aged 49 years)

Family with parents
father
18541921
Birth: January 29, 1854Linge, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: September 17, 1921Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
mother
18561943
Birth: January 30, 1856 30 26Brekke, Ørsta, Møre og Romsdal, Norge
Death: before May 19, 1943Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Marriage
Marriage: July 18, 1880Norddal, Møre og Romsdal, Norge
5 years
elder brother
18851936
Birth: May 15, 1885 31 29Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: 1936
2 years
elder brother
18871981
Birth: June 9, 1887 33 31Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: June 28, 1981Tromsø, Troms, Norge
4 years
elder brother
Sakarias Lingås
1891
Birth: July 26, 1891 37 35Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death:
2 years
elder sister
18931923
Birth: October 4, 1893 39 37Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: June 2, 1923Furnes, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
4 years
himself
Oskar Lingås
18971947
Birth: September 10, 1897 43 41Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: May 16, 1947
Family with Olga Marie Bentsen
himself
Oskar Lingås
18971947
Birth: September 10, 1897 43 41Lingås, Norddal, Møre og Romsdal, Norge
Death: May 16, 1947
wife
18991979
Birth: December 29, 1899Kristiansand, Vest-Agder, Norge
Death: September 23, 1979Kristiansand, Vest-Agder, Norge
Marriage
Marriage: May 1, 1922Kristiansand, Vest-Agder, Norge
CensusView

1900 Folketelling - Hushald Ole Karlsen

Under Gnr 2 under Bnr 1 & 2 Storreiten (Lingaas), Norddalens Herad

Førenamn Etternamn Kjønn Busett Fam. stilling Stand Yrke Fødd Fødestad Nasj. Trussamf.
Ole Karlsen m b Hf g Gaardbr. m J (bygselm.) Bryggem., Murer 1852 T N S
Kanutte Sørnsdtr. k b Hm g Husmoder. 1854 Ørsten Rom N S
Elias Olsen m b S ug Tjener v/. Gaardsbrug. 1885 T N S
Lars P. Olsen m b S ug Søn 1887 T N S
Sakarias Olsen m b S ug Søn 1891 T N S
Anna Olsdtr. k b D ug Datter 1893 T N S
Oskar Olsen m b S ug Søn 1897 T N S
CensusView

1910 Folketelling - Oskar Lingaas

Gnr 9 Bnr 1 Nordvik Lindøen, Hetland herred

(Utdrag)

P.nr. H.nr. Namn Fødd Fødestad Familiestilling Sivilstand Yrke Bustatus
038 02 Oskar Lingaas 10.09.1897 Norddalen fl ug Elev ved skolehjemmet b
Census

Lindøy

I 1896 kom «Lov om behandling av forsømte børn», Vergerådsloven, og denne introduserte begrepet skolehjem. I 1900 ble Lindøy kjøpt av kommunen og fra 1907 fantes det to institusjoner på øya, skolehjemmet «Håpet» på nordsiden i Nordvik og tvangskolen «Tvangen» i Sørvik. «Håpet» var eldst,og skulle vise seg å være lengst i drift. For å bli sendt til «Håpet» var ofte årsaken utstrakt skulking, mens det var verre tilfeller som ble sendt til «Tvangen». Dette skolehjemmet hadde plass til 30 gutter, mens «Tvangen» hadde plass til 12, og disse virksomhetene eksisterte sammen fram til «Tvangen» brant i 1946. (Wikipedia)

Event

Ankomst New York 8. mai 1942 etter seilas frå Cardiff, UK.

Event

DS. Torvanger var på reise frå Halifax med krigsmateriell for Alexandria via Cape Town. Blei torpedert 23. juni 1942 av den tyske ubåten U84 i posisjon 3390N og 4130W. Skipet brakk i to og gikk ned på få minutt. Fire mann omkom. 3. offiser Oskar Lingås var på vakt på brua då båten vart torpedert. I tre livbåtar satte mannskapet kursen for Azorene. 30. juni blei ein av båtane tatt opp av eit hollandsk fartøy. Dei to andre livbåtane kom velberga inn til Fayal på Horta 5. juli. Den tyske ubåten U-84 blei senka i nordatlanteren 7. august 1943

Military

Ankom England den 28. desember 1942 frå Gibraltar. Teneste i den norske marinen i 1919 og i norske hæren 1923

Event

For unknown services, approved in 1942

Note

Journalutdrag vedrørende Torpedering

Søndag 14. juni 1942. Kl. 12.30 avgikk Halifax i konvoy, lastet med stykkgods for Alexandria via Cape Town. Skibet fullt bemannet og i sjødyktig stand.

Fredag 19. juni. Kl. 22.15 fikk man ordre at forlate konvoyen. Styrte sydlige kurser i zigzag i henhold til ordre fra N.C. Halifax.

Tirsdag 23. juni. Stille, smult. Kl. 11.47 merkedes et voldsomt brak og viste det sig at skibet var rammet på stb. side midtskibs, antagelig i kjelerum og dyptank av en torpedo. Påvarende pass. N. 39o40" - W. 41o 30" - 93 gr. Retv. 492 mil av Florez på Azorene.

Nogen sekunder efterpå, blev skibet igjen rammet av torpedo no. 2 i akterskibet antagelig mellem no. 4 og fem luke. Skibet fikk sterk slagside til stb. og begyndte straks at synke. 3dje styrm., som hadde vakt på broen, utkikk, rormann og endel mannskaper som holdt på at male undre bro, begyndte straks at sette bb. livbåt, som var plasert på undre bro, på vannet. Kapteinen strang inn i kontoret og hentet skibets regnskapsbøker og firte disse ned i livbåten.

Samtlige var da gått i båten, men hadde fore taljeløper huket sig fast. Kapt. lot gå denne, men istedfor at holde båten igjen i taljer og fangline, lot de den drive akterover, idet skibet fremdeles hadde endel fart.

Telegrafist og 1ste styrm. Hagnes, som hadde forsøkt at komme inn i Radiorummet var da kommet tilstede og hoppet overbord. Blev senere tatt op av livbåten.

Kapteine strang akterover og kastet sig ned i BB. livbåt no. 2 som fremdeles lå langs siden. Han faldt og forslog venstre brystkasse mot rekken i livbåten. Denne var blitt satt på vannet av de mannskaper som befandt sig midtskibs. Kapt var sidste mann fra skibet og sjøv man båten fra. Like etter la akterskibet sig helt over og sank.

Sb. livbåt med motor blev antagelig knust ved explosjonen. Dekkene var stuvet fulde av svere aeroplan-kasser og da skibet sank fløt disse op. Forsøkte at få livbåten klar av vrakgodset, men da forskibet kort efter, sank med baugen rett op, blev en av kassene kastet mot livbåten av dragsuget, så roret brekket og blev slått et hull på stb. side akterut, like i vannlinjen. Viste sig senere at vere 24" x 14".

Under eksplosjonen må hoveddamprøret ha brekket, da maskinrummet var fuldt av damp og stoppet maskinen momentant. Døren til stb. gang blev blokkert og officerene som satt i messen og spiste, måtte gå over maskintoppen for at komme ut på dekk. Vakthavende i maskinen, Assistent Knudsen, Fyrbøter Berglund og Oljer Jackson, blev antagelig drept øieblikkelig. Oljer Vernon Rasmussen, som hadde "Bakkstørn", hadde nettop forlatt messen akterut for at hente mere mat, og må vere blitt drept på akterdekket.

De mannskaper som befandt sig akterut kunde ikke komme forover. Endel hoppet overbord og endel satt sig på flåten der var plasert på dekkshuset akterut. Samtlige blev senere tatt op av livbåtene.

Man opdaget blandt vrakgodset en hvelvet båt som viste sig at være giggen med flytemidler. Denne hadde været plasert på stb. undre bro. Man tok en flåte på slep og rodde for giggen. Satt mannskaper på flåten, fikk giggen rettet op, lenset og reparert, idet den var lett skadet.

Kl. 12.00 opdaget man tårnet av en undervannsbåt. Den kom så nert den turde for vrakgodset og gjorde de tegn til oss at vi skulde komme langs siden. Kapt. mente imidlertid, at det var av større viktighet at få giggen og livbåten reparert og få overført vann og proviant fra flåtene til båtene. Den anden livbåt med Styrm. Hagnes, 3die styrmann Lingås og ni mann, rodde bort til undervannsbåten. De blev forespurt om skibets navn, last. bestemmelsessted etc. Styrmannen gav opplysningene. Ubåten var tysk og fikk de endel proviant, cigaretter og saltvannssepe av tyskerne. De meddelte at man var ca. 480 mil rett West av Florez på Azorene. Kapteinen båt blev reparert med seilduk og en kobberplate, 33" x 17" som man tok fra en lufttank som lå og drev. Antagelig fra motorbåten.

Kl. 16.30 lett Westlig bris. Heiste seil og styrte for Azorene, somvar nermeste land. Da det begyndte at mørkne gav man line til giggen og denne igjen en line til Styrm's båt. Utover aftenen løiet vinden. Kapt. foreslog gjentagne gange til de andre båtene at man burde begynde at ro. Kl. 23.30 fikk man de andre båtene med på at ro, men viste det sig i løpet av natten, at der blev rodd lite av de andre båtene, idet slepetauget stadig var tett.

Onsdag, 24. juni. Stille, klart. Ved femtiden hadde man en konferanse og fortsatte at ro hver for sig. Kl. 12.00 regnet man at ha kommet frem 40 mil. Styrm's båt holdt mere nordlig, men signalerte man til hverandre og kl. 19.30 møttes for konferance. Officerer og mannskap i de andre båtene vilde ikke ro mere og gjore opmerksom på at de vilde likke stille for natten. Man strakk liner mellem båtene og gikk tilro. En mann vakt i hver båt.

Torsdag, 25. juni. Stille kart. Ved tretiden hadde en konferance. Kapt. foreslog at fordele mannskapet i giggen på de to andre båtene, men mente styrm. Hagnes at de ikke kunde ta flere i deres båt. Denne var ca 192 cub.fot og var der foruten de to styrmenn, 3 matroser 2 letm. stuert, salonggutt, byssegutt og donkeymann, ialt 11 mann. I giggen, som var en ekebåt med flytemidler og flytepude rundt, var 2den styrm. Bunes, 4 matroser og 3 mask. Andersen.

Ved forsøk viste det sig at ved belastning akter i Kapteinens båt lekket denne så meget, at man ikke fandt det rådeligt at ta flere i denne. Den var rikitgnok 420 cub.fot, men foruten Kapt. var der 2nde styrm. Vang, Maskinm. Linstrand, 2den mask. Stub Båtsmand, Tømmermand, 2 matroser, 2 letmatroser, kokk en byssegutt, en donkeym. og to fyrbøtere, samt en messegutt, ialt 16 mann. Styrm. Hagnes i livbåten og 2. styrm. Bunes i giggen gjore opmerksom på, at de hadde "plenty" vann og proviant. De vilde ta det med ro, avvente føielig vind som kunde ventes i disse farvand og ligge stille hver natt for at hvilke, mens mannskapet i Kapt.'s båt var enig i at ro mest mulig for snarest at rekke land. Hagnes og Bunes gjore oss oppmerksom på at vi bare kunde fortsette alene.

Fordelte mannskapet i vor båt i tre vakter og fortsatte at ro mot Azorene. Kl. 12.00 regnet at ha tilbakelagt 25 mil. Ved solnedgang såes begge båtene akterut i horisonten og hadde man forståelsen av at de holdt sammen.

Fredag, 26. juni. Stille lett Østlig bris. Intet at se til de andre båtene. Seilet eller rodde eftersom vinden var. Kl. 12.00 regnet at tilbakelagt 25 mil.

Løardag 27. juni. Stille, klart. Rodde hele dagen. kl. 12.00 regnet 20 mil.

Søndag 28. juni. Stille, klart. Fra kl. 1.15 til kl. 4.00 hvilte. Rodde resten avdagen. Kl. 12.00 regnet 30 mil.

Mandag 29. juni. Stille, klart. Fra kl. 2.30 til 5.555 hvilte. Lett S.lig bris. Selte og rodde samtidig. Vinden frisker. Stoppet ro kl. 1030. Kl. 12.00 regner at ha rodd og seilet 54 mil. Ialt 194 mil. Vinden dreiet vestlig og frisket. Rigget til mast no. 2 av årer med en presenning som seil. Regner at gjøre 4-5 mile fart.

Tirsdag 30te juni. Frisk sydlig vind. Kl. 12.00 regner seilet 110 mil. Kl. 16.45 opdaget et skib som så ut at styre N.Olig kurs. Styre for at møtes. Sendte op raketter og rigget op et norsk flagg på en båtshake lasket til masten. Kl. 17.00 såes skibet at forandre kurs for oss. Kl. 17.25 blev tatt op av hollansk m.s. "RUYS", Kapt. Verstelle på reise fra Panama til U.K. med stykkgods og passagerer. Påv. Plass 39o53' Nord 34o43' West 92 grader, 120 mil av Corvo på Azorene. Var 38 mil nærmere og litt nordligere enn beregnet.

Meddelte Kapt. Verstelle at yderligere to båter befandt sig 80-100 mil lengere vest, men vilde det bli mørkt om ca. 1 1/2 time govar det blandt passagerene 55 kvinder og 46 barn. Mente derfor at det vilde bli for resikabelt at forandre kurs for at møte dem. Ved ankomst ombord og under reisen forøvrig fikk man den aller bedste behandling, tiltrods for at skibet allerede var overfyldt.

Ovenståendes riktighet bevidnes:

Åke Åkesen, Båtsmann

E. Lindstrand, Maskinmester

E. Andersen Vang, 2. styrmann

A. Danielsen, Kaptein

Chief Mate's report of torpedoing of s.s. "Torvanger" in Atalantic on June 23rd. 1942

On June the 145h., the s.s. "Torvanger" left Halifax N.S. for Alexandria via Cape Town in an Eastbound convoy. On June 19th. received message from Commodoreship to proceed alone.

At 11.53 on June 23rd. the ship was struck by two torpedoes and the ship momently got a list to starbaord and started to sink rapidly. There was no time to send any wireless-distress-message owing to the ship sunk in two minutes.

Succeeded in launching the two port lifeboats, which were manned by the crew from amidship. The rest of the crew who at that time were aft did not reach the boatdeck owing to the deckcargo which had loosened the lashings, they had to jump into the sea, and was later picked up by the lifeboats.

The survivors numbered 33 and 4 men were missing and likely killed momently. Those were assistant Engineer Harald Knudsen of Bergen, fireman Erling Berglund of Moss, oiler Sidney Jackson, Hull, England, and oiler Rasmussen, Canadian, signed on in Halifax.

Among the wreckage were found a third lifeboat capsized which was streightened up and bailed and the crew were placed in the lifeboats according to the size of those. Captain L. Danielsen was in the main lifeboat with 15 crew, Chief Mate in the second boat with 10 crew and second mate J. Bunes in the third boat with 5 crew. No other survivors were found among the wreckage.

The submarine stopped and I personally spoke with the German master who offered to take onboard the eventually wounded. The galleyboy John McNeil of Halifax was slightly burned and refused to be taken onboard the submarine. I asked for the position which was given to 4380 miles true west from Flores Island, Azores.

On the morning of the 25th., the Captain decided to go alone owing to that lifeboat had larger capacity and the crew could be rowing in shifts.

The Chief Mates and second Mate's boats kept together and steered for Flores Island. After deadrockoning the Flores ought to be in vicinity on the 2nd. July but we got no sigtht of it, and then steered for the main group of islands. On the 4th. of July the boats should have been north of the Island according to the deadreckoning, but nothing could be sighted, then steered south for 60 miles and then east for about 20 miles.

At 9 am. 9n the 5th of July land was sighted and motorlaunches were sent out and towed the boats for about 15 miles into Fayal, Horta.

The crew was in good condition on arrival, and was kindly received by the Norwegian Consul, Captain Liversage. Everybody was dressed up and sent to Fayal Hotel, waiting for shipment to Lisbon.

On the 15th. of July everybod was sent onboard s.s. "Lima" and arrived in Lisbon on the 24th. of July.

Lisbon, August 3rd. 1942

K. Hagness, Chief Officer

Oskar Olson has 6 first cousins recorded

Father's family (0)