Voldasoga II, s. 187-189.
Etter det førnemnde forliket ( sjå Jakob Jensson) har Olav Pålsson Bjørkedal fått Rotset til bygsel i 1635. Olav Pålsson (1593-1679) høyrde til den gamle Moritsætta på Bjørkedalen som ein kan rekkje vegen etter så langt tilbake som til 13. eller 14. hundretalet. Om faren Pål veit vi at han var lagrettesmann, og både Pål og Steffen Torbjørnssøner er nemnde som dugande byggmeistrar i Bjørkedalskronologien.
Olav Pålsson hadde garden som bygsel til 5. september 1662, då kjøpte han Rotset til odel og eige av rådmann Hermann Gaarman i Bergen. Rådmannen hadde sjølv tidlegare det året fått seg tildelt nokre av krona sine gardar på Sunnmøre, deriblant Rotset. Alt frå året 1644 er Olav Pålsson nemnd som lensmann, og er difor ofte friteken for skattar og avgifter. I skattemanntalet for 1650 er også fullvaksne og halvvaksne bondesøner førde opp, men ingen er nemnd under Rotset. Derimot er Olav Olavsson Rotset og Knut Rasmusson Rotset nemnde som fulløns- og halvlønsdrenger. I 1664 er Jakob Olavsson nemnd som bondeson.
Som nemnt før var Olav Pålsson gift med Eli Jakobsdotter, dotter til Jakob Jensson. Dei fekk sønene Jakob og Frans. I prestemanntalet 1664 er ikkje Jakob Olavsson førd opp under Rotset, men som brukar på Søre Bjørkedalen der faren hadde odelsrett. I det same manntalet er Frans Olavsson nemnd som brukar på Indre Follestad.
Brørne Jakob og Frans gifte seg med systrene Anne og Maren, dei var døtrer av futen Morits Jensson som budde på Rygland i Gloppen. Han var fødd i Søring i Jylland i 1585 og døydde i Gloppen 1639. Kona hans var dotter til Jens Lesemeister ved domkapitlet i Bergen. Ei slektsbok som finst om Moritsætta har opphaveleg vore nytta som kapitelbok og dagbok av Jens Lesemeister fram til 1599. (Denne dagboka har eg fått prenta i Bergens Historiske Forenings Skrifter, nr. 41 1935). Ei anna slektsbok om Moritsætta finst no i Halkjelsvik.
Jakob Olavsson og Anne Moritsdotter hadde døtrene Kirsti (f. 1642) og Anne (f. 1645), den fyrstnemnde vart gift i Skinnvikbotnen. Dei fire sønene deira var Pål, Peder, Jakob og Morits. Morits døydde 19 år gamal i 1663. Då Anne Moritsdotter døydde i 1661 gifte Jakob Olavsson seg med Ingeborg Hansdotter Løset, og deira son Morits (f. 1665) er det Moritsslekta no ættast frå.
Då Olav Pålsson døydde i 1679 hadde sonen Jakob arveretten til både Rotset og Botnen, men vart likevel buande på den gamle ættegården på Bjørkedalen. Det vart i staden broren Frans Olavsson som kom til å slå seg til på Rotset, men fyrst etter at stykfaren Jørgen Panter hadde sete på Rotset ei tid.
Jørgen Jørgensson Panter er fødd ca. 1638 på Nordfjordeid. I 1664 finn vi han som brukar på Rønnestad i Folkestadbygda der han var gift med ei enkje. Dei fekk ingen born, og då Rønnestadenkja døydde, gifte han seg med enkja etter Olav Pålsson på Rotset. Jørgen Panter er så oppførd som brukar på Rotset til og med 1683. Han hadde fyrst løyst borgarbrev i Bergen, men sa det opp i 1670 då han vart lensmann i Volda. Men i 1680 gav futen han avskil for "hans ubekvemhet og store svakhet". Han søkte om å få att lensmannsombodet, men ålmugen sa dei ville ha Frans Olavsson og ingen annan. Jørgen Panter var barnlaus også i sitt andre ekteskap og døydde ca. 1690.
Frans Olavsson sat som brukar på Rotset frå 1684, etter at han fyrst hadde butt på Folkestad. I 1693 fekk han skøyte på Rotset og Botnen av broren Jakob, og hadde året før fått skøyte på Greivsneset. Frans er no ein velhalden mann med sin fire gardar: Rotset, Folkestad, Botnen og Greivsneset. Men det vart han ikkje mange levedagar unnt etter dette. Han må ha vore avliden i 1695 eller 96, for i futerekneskapen for 1696 er enkja Kirsten oppførd som eigar og brukar. Dette må vere andrekona til Frans.
Jakob og Frans Olavssøner sine namn går att fleire gonger i rettsprotokollane. I 1686 vart dei stemnde for skifteretten for at dei to gonger, i 1674 og 1685, hadde late registrere buet etter og likvidert det som høyrde mora til, og dertil det som Jørgen Panter hadde ført med seg til garden. På denne måten, heiter det, hadde dei utarma mora som ikkje hadde nokon til å forsvare seg, men måtte søkje å få bu hos "hans søster og svoger i Nordfjord". I 1689 er dei atter innblanda i ei sak der Jørgen Panter og "hans salige kone" vart dømde å betale for ein obligasjon. I denne samanhengen får vi vite at Jørgen Panter har drive handel av rug, malt, salt, humle og anna. Dette er fyrste gongen vi med visse veit at det har vore drive handel på Rotset. Frans Olavsson Rotset og kona Maren Moritsdotter skal etter Moritsboka på Bjørkedalen ha hatt tre born, men berre Johan er nemnd med namn. Eit minne om Frans er borstova som no står i Ristegarden. Denne stova vart tidlegare kalla tingstova eller futestova, og er truleg komen frå futegarden i Gloppen. På veggen i andre høgda er det skore inn: "Gud bevare din indgang, Frans Olsen."
Det er vel rimeleg at både tingstaden og handelsstaden på Rotset har vore nede ved sjøen. Men tunet for hovudbølet låg visseleg på Øvre Rotset, der dørhella med årstallet 1655 frå Olav Pålsson si tid enno er å finne. Sesjonane vart truleg haldne i tingstova. Gurine Kringstad fortel etter bestefar sin, Lars Barstad (1815-95), at Lærshaugen skal ha vore militær øvingsplass i gamle dagar. I eit tillegg til manntalet og skatteregisteret for 1663 heiter det: "Lieutnanten Christen Hansen. Och er ved Woldens Kierche denn fohrnemmeste Munsterpladtz, hannem tillegges Rødsetter." Kan dette ha vore Lærshaugen ? Sjølve namnet må kome av læger, og ikkje av leir eller leirjord, og kan tyde på det.
Slægters Bog (Moritsboka)
Efter ham (Povel Torbjørnsen) kom hans Søn Ole Povelsen som beboede sin faders Aasæde i Søre Bjerkedal, da man skrev 1636 og ved de tider før og efter. Han boede først 16 aar paa Birkedal, flyttede saa til Rødset som skeede 1634 og blev Lensmand i Volden. Hans Hustru hed Elen Jakobsdatter er født paa Rødset og hendes Fader var Jakob Jensen var Fogd i Kjellsvigen i Finmarken i 18 Aar og giftede sig sammesteds med en Svensk Født hed Kirsti.
Siden kom denne Jakob Jensen med sin Hustru og tog Bopæl paa Rødset i Volden. Samme Jakob var Svigerfader til bemeldte Ole Povelsen. Efter at Jakob var Død kom en fra Romsdal som hedte Christoffer Andersen og æktede hans Enke. Samme Christoffer var Stivfader til Elen Rødset.
Forskrevne Ole Povelsen og hans Hustru Ellen avlede tvende Børn nemlig Jakob og Frants Olsen. Om Jakob Olsen skal fortelles i en anden historie og hvad man har at fortelle om Broderen Frants, da boede han paa Folkestad og var lensmand efter sin Faders Død. Hans Hustru var en Fogds Datter fra Gloppen i Nordfjord, hendes Navn var Marie Moritsdatter, de avlede trende Børn tilsammen, to Sønner og en Datter. Den eldste Søn hedte Johan og var Lensmand i Volden og boede paa Rødset efter sin Faders Død. Samme Johan var 2 ganger gift. Hans første Hustru hedt Gjertru og boede først paa Øren og hun havde tilforen været gift med Mads som boede paa Øren.
Johan og Gjertru fikk 2 sønner nemlig Mads Rødset og Frants i Hatlø.
Hans anden Hustru hed Kristi Tygesdatter født Furenes i Volden og med hende fik han fire Børn. To sønner og to Døtre. Fredrik hed den ene og boede paa Folkestad. Den anden hed Tyge og boede i Nerøen Herø. Døtrene var Anne Kristine som boede i Egsund gift med Frants Pedersen Egsund hun var helsøster til Mads og Frants, og Gjertru boede i Ulstenvig. Dette var alle hans Børn 6 i tallet.
Ole Povelsens ældste Søn hed Jakob Olsen Søre Bjerkedal og blev gift med en fra Gloppen som hedte Anne Moritsdatter og søster til Frants Olsens Hustru Marie som foran beskrevet. Jakob og Anne havde 8 børn.