I frå Larsboka: Jakobsboka, Moritsboka, Larsboka. (Volda: Bygdeboknemnd, 1983)
"Denne bog Hørrer mig Mouritzs Jennssøn thill med Rette Och Skiell Saa lenge Som gud Will. Ihuem Hinnder finder Da lader mig Bekomme Samme bog Igienn for gudz skyld."
Margrete Jensdatter (Calendarium Historicum):
"Den 3 September døde min Sallig Mand Maurids Jensen, gud gieffue Hannom Met alle guds Barn en salige op standelse"
Lars Olsson d.e (Larsboka):
"Moridz Jensen fød i søring udi Jutland Ao 1585 d. 24 Seift(ember) Sant Michals da, hans fader Var Jens Larsen*, Sorne Dommer uti Jut land, gift 1613 den 20 Junij Med Anne Jens læse Mesters datter i Bergen. Ao 1617 den 6 dezember fødes Anne Moritz dater Paa Rygland i Glopen/gift Med Jachob Olsen Søre Bierchedal Paa Rygland Ao 1641 den 18 Junij og døde 1661 den 17 April. Hindes Alder var 43 aar.
Moritz Jensen, Kongelig Maistædz foged i Nordfiord I bergenhus len, Døde Paa Rygland i Glopen Ao 1639 den 3 September DER HANS alder var 54 aar mindre 3 uger."
* I Calendarium Historicum skriv Morits Jensson at faren er Jens Mouritzen: "Anno 1621. In Iullio Døde min Sallig fader Jens Mouritzen, Wdi Jensleff i Wendsøssell i Jutland. Gud Wnde hannom det Euige Liff, och Sallighed."
Gnr. 12 Bnr. 3 Moritsgarden
Soga om Gloppen og Breim III
"Morits Jensson, d. kring 1639. Han brukte i 1633 nr. 3 (Moritsgarden) og 4 (Skulebruket). Han var fødd i Søring i Jylland i 1585, var fyrst lensskrivar og vart seinare fut i Nordfjord. Ei tid i 1620-åra budde han på Elvebakken før han flytte til Rygg og budde på garden frå 1626-1639 og brukte 2 pd. 2 mk. smør og 5 mæler korn. Han bygde hus på garden, men dei er borte no.
Garden ber framleis namn etter futen Morits. Gift 1613 med Margrete Jensdtr., dotter til eidspresten Jens Christenson. Ho var brukar 1640-1649.
Dei åtte odels- og pantegods i Leivdal, Hjelmelandsbruket og Homborstad i Davik.
Døtrene deira, Anne f. 1617 og Maren, vart gifte med Jakob Olson Bjørkedalen, og broren Frants O. Rødset, Volda.
Bordstova, som no står på Ristegarden (Volda), vart tidlegare kalla tingstova eller futestova, og er truleg komen frå futegarden i Gloppen.
(I denne stova er det på veggen i andre høgda skore inn "Gud bevare din indgang, Frans Olsen" . Frans var gift med Maren Moritsdotter)
Ein son, Jens, er nemnd i 1648. Han og systera, Asseline, lånte då Jørgen Panter på Gjerde i Eid 108 rdl. med Sevland i pant.
(Iflg. tingboka var det sonen Morits som saman med Asseline lånte bort pengar til Jørgen Panter)
Jens Moritson var brukar 1649. Barn Anne f. 1649, g.m. Peder Hansson Sande (Gnr. 15 Bnr. 10)"
Soga om Gloppen og Breim I
Administrative tilhøve
"Morits Jensøn, fut 1633-39, var også særleg sterkt knyta til Gloppen. Han budde på Rygg, der bruket hans enno vert kalla "Moritsgarden" . Tidlegare hadde han vore ting- eller sorenskrivar. Enno på dette tidspunktet stod futen over sorenskrivaren i rang, men dette vart utetter 1600-talet omvendt. Morits er ikkje kjend korkje som bondeplagar eller økonomisk vinningsforbrytar. Hans embetsgjerning var vel heller anonym.
Interessant er det å høyra om segna som fortel om ein strid han kom opp i med den manndomssame Anne Abelsdotter vedkommande noko skog som ho urettmessig freista å rive til seg. Anne tapte i retten men gav seg ikkje. Ho hadde sine kontakter med makthavarane. Mot betaling fekk Anne kongens kommisær til å gje henne rett, og Morits måtte bøye unna og ta dødsdom i striden. Medan han sat fengsla og venta på avrettaren, skal han ha dikta ein salme som tok til slik: "Gud fri og døm min sag".
Etter denne segna, må Anne i folks auge ha vore så sterk og mektig at ho hadde fullstendig tak også på futen".
(Segna er etter alt å døme berre ei vandresoge.)
(Anne Abelsdotter var fadder for for Jens, fyrste sonen til Morits og Margrete)
Anne Abelsdatter «Blodbytta»:
Christen Søfrenson Wittrup (1576–1636). Fut i Nordfjord 1596–1606, som slo seg til på Evebø, ein stor krongods-gard med store skogar og rike fiskerettar i Storelva.
Christen Søfrenson Wittrup fekk bygsle garden på livstid. Han dreiv saga ved Evebøfossen, som var bygd på 1500-talet. Storelva har frå gamalt av vorte nytta til tømmerfløyting.
Men C.S.W. hogg så mykje skog at han miste privilegiet for skogsdrifta. Futen fekk mange klager på måten han skjøtta embetet på, og han vart supendert. Han flytta til Bergen og vart utnemnd til rådmann i 1624. Seinare vart han teken i nåde og kom tilbake som fut. Wittrup fekk i 1622 løyve til å ta opp att sagdrifta i Evebøfossen, og eigde etterkvart 11 gardar i Gloppen og 3 andre stader i Nordfjord.
Enkja Anne Abelsdatter overlevde mannen med 36 år. Ho dreiv bøndene på gardane sine så hardt at ho fekk tilnamnet «Blodbytta». Ho brukte mange listige knep for å slå under seg mykje jord etter at fute-mannen hennar var død. Wittrup-familien slo seinare under seg fleire større jordeigedomar i Gloppen, m.a. Eide og Evebø.
Etterkomarane var både sorenskrivarar, lensmenn, og dreiv gjestgiveri.
Fogd Morits Jensson er nemnd i ei åsetesak 18 november 1636:
Som skriver dømte Morits sammen med 12 lagrettemænd på tinget på Tonning i Stryn presten Jon Mogensen Skanke 1597-1617 frå livet:
Dette fortelles om Jon Mogensen Skanke: Studerte i Helmstedt 1590; rektor ved Katedralskolen i Bergen 1593; sogneprest til Innvik 1597-1617; prost over Nordfjord. Portrett i Innvik Kirke. I 1613 ble han anklaget og dømt for ulovlig handel. Senere, i 1618, ble han dømt for en rekke ærekrenkende forbrytelser; ærekrenkelse av en fogd, for ekteskapsbrudd og hustruvold samt for en del andre anklager. Han ble fradømt sitt embede den 4.august 1617. I tillegg ble han dømt av den verdslige øvrighet, han ble dødsdømt på tinget i Togning i Stryn, og i 1618 blev han halshugget, lagt på steile og gravlagt utenfor kirkegården. Det sies om Jon Mogensen Skanke at han var en mann med ypperlige evner, og en - for sin tid- dyktig kjenner av det gamle norske språk.
Dette skriver NRK-Sogn og Fjordane i forbindelse med det årlige spillet om "Meister-Jo":
Jon Mogenson Schanke (ca. 1570-1617), best kjend som Meister-Jo var sokneprest i Innvik frå 1597 til 1617, då han vart avretta ved halshogging.
Mest truleg ætta han frå Jemtland i Sverige sidan han hadde tilnamnet "Jemptus". Han hadde studert i København og i Helmstadt , Rostock og Wittenberg i Tyskland, og segna seier at han fekk Svarteboka i studietida i Wittenberg - dvs. at han sto i ledtog med djevelen, og kunne trolle.
Han gifta seg med bispedottera Magdalena Foss frå Bergen. Dei rauk tidleg uklar om eit arveoppgjer. Etter mishandling av kona sat Schanke i fengsel i København, men lova bot og betring; slapp ut, og fekk prestekall i Innvik.
Men mishandlinga av kona heldt fram, og han vart skulda for hor og hard framferd mot kyrkjetenarar og andre i kyrkjelyden. Han hamna til slutt for retten, og vart dømd til halshogging.
Han meinte seg urettvist dømd, søkte Kongen om nåde, noko som han fekk. Men meldinga nådde ikkje fram til Innvik i tide, slik at øksa fall over nakken til Meister-Jo i 1617. Staden der han vart avretta, vert framleis kalla Mor(d)skogen.
Segna vil ha det til at Meister-Jo skulda kona for å stå bak ein konspirasjon mot seg. Før han vart avretta, skal han ha sagt at dersom han var uskuldig, ville det bli prova ved at enkja skulle minke inn til ein dverg. Og segna seier at Magdalena etter kvart krympa slik i hop at ho til slutt fekk plass i ei sko-øskje.
Segna om Innvik-presten Meister-Jo er utgangspunktet for eit lokalt historiespel, forfatta av Johannes Heggland. Også Henrik Ibsen skreiv ned segna om Meister-Jo då han samla inn folkeminne på 1860-talet. (Kilde NRK-Sogn og Fjordane)
Meister-Jo, presten som vart halshoggen:
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b292b66f-0641-4d4d-a4fb-99054c2e30ea/
------------
Morits Jensson, som seinare vart fut i Nordfjord, budde ei tid som sorenskrivar på 1600-talet på garden Sætre i Stryn. Truleg var dette frå like før 1620 og til 1628 då han flytta til Rygg i Gloppen. (NRK Sogn og Fjordane)
Norges sorenskrivere 1591-1814: Nordfjord. Mauritz Jensen, lensskriver i Nordfjord len 1606-1608. 1614 og som tingskriver 1619-1632. Utnevnt 1612. Tillige foged.