Slektshistorie - Våre familier

Slekten Holmsen, 300-års jubileum, 1634-1934, Oslo 1934

Holm Hanssøn (f. 1751 d. 1829) der står som helten blandt forfedrene. Hans dattersønn Holm Jølsen har i sine efterlatte optegnelser fortalt følgende: "Bestefar Holm Egeberg var i slutningen av forrige århundrede (skr. 1897) en av Norges første bjørneskyttere og blev som sådan belønnet av kongen med 10 firemarksdalere i sølv. Kun en i det trondhjemske hadde skutt likeså mange og han fikk en sølvsnusdåse, idet bestefar hadde fått valget først, men foretrakk pengene. Han felte den siste bjørn våren 1800 og av den finnes ennu en mumiert skinke. I det hele skjøt bestefar flere og tredve bjørne, jeg tror å erindre 36. Bestefar hadde fem sønner og en datter. Den eldste av sønnene, Hans Holmsen, var juridisk kandidat fra Kjøbenhavns universitet og deltok som underofficer i Kjøbenhavns bombardement av englenderne i 1807. Tre av de yngre sønner, officerer fra den kongelige norske krigsskole, deltok i krigen med Sverige i 1814".

Fra Hans Holmsens deltagelse ved bombardementet i 1807 fortalte han følgende episode: "En av studenterkorpset stod ved siden av ham og kastet nogen kuler fra den ene hånd til den annen, i det han sa: hvor mange englendere skal falle for disse!" Men i samme øieblikk blev han truffet av en rakett som levnet bare nogen stumper av ham. Den chacot som Hans Holmsen bar er fremdeles i familiens eie (oberst Jølsen). Da krigen brøt ut, kom løitnant Andreas Holmsens hustru, Anne Margrethe, f. Wangensten, til Egeberg med sin lille gutt (distriktslæge Holm Holmsen, f. 1812), og hun måtte da ta veien fra Kristiania til Enebak og gikk gjennem Ås og Håbøl, veien om Vegger i Tomter, ialt 6 mil. Sønnen bar hun, men fikk sig av og til en hvile på den måte, at hun trillet epler bortover veien og gutten løp efter dem. På Egeberg var moren meget engstelig for sine sønners skjebne, og da hun uttalte sin frykt til sin mann (bjørneskytteren) fikk hun det svar: "faller de, så er det på ærens mark". Dette er fortalt av søsteren fru Elen Jølsen. En av sønnene deltok i kamper ved Lier og Matrand, og oberstløitnant Schnitler meddeler i "Blade av Norges Krigshistorie" (side 394) at løitnant Egeberg sammen med løitnant Broch kommanderte en jegerkjede ved Lier 2. august 1814. Jegerkjeden under de nevntes kommando forfulgte svenskene efter slaget. Broch blev såret, men Egeberg gikk usåret gjennem bataljen". - Holm Egeberg fikk anledning til å hjelpe sin sårede venn (siden general Broch), idet en fangen feltskjær blev tilsagt pardon om han kunde redde Brochs liv. - og han fikk Brochs sår forbundet. En av de andre brødre var med kort permisjon på Egeberg, og hans søster Elen Marie Egeberg kunde fortelle, at da han hørte kanontordnen uttalte han at ennu er ikke svenskene kommet over Onstad sund.

Holm Hanssøn overtok Egeberg gård i 1780 for 2000 rdlr., i 1793 kjøpte han Degrum for 3000 rdlr., dessuten betalte han en odelsberettiget 800 rdlr.