Trym kaller Venus
© Jostein Akerøy
- en novelle fra virkeligheten
Mandag 18. januar 1937. Sørøst full storm med orkan i kastene. Tung og grov sjø. Svært hav. Lasteskipet "Trym" av Trondheim er i havsnød. Hun driver nordvestover med brukket rorledning og lekkasje fra en flenge i babord skuteside.
- SOS. SOS. Klokken er 2115. Den 26 år gamle telegrafisten på "Trym", Rolf Brox, ber om assistanse. Trym er hans første båt som radiotelegrafist: - Vi trenger øyeblikkelig hjelp! Kom! Signalene fra gnistsenderen er svake.
- SOS. Utsira Radio svarer. Kystradiostasjonen vest av Karmøy, bemannet med fire telegrafister, tar ledelsen, peiler havaristen og anroper alle skip i Nordsjøen: - Lasteskipet "Trym" trenger øyeblikkelig hjelp! Havaristen er fullastet med kis og befinner seg 50 nautiske mil vest av Feistein Fyr. Situasjonen er kritisk...
Flere skip melder seg for Utsira Radio. Men de ligge alle langt fra havaristen.
- SOS. Utsira Radio vil prøve om det er flere skip i nærheten. Med en beliggenhet langt ute i havgapet og en antennemast som rager 60 meter over bakken, er det ikke et skip i Nordsjøen som kan unngå å få inn Utsira Radio.
Den svenske malmbåten "Kiruna" ligger på været ved Røvær. Hun er tungt lastet og har store manøvreringsproblemer i den grove sjøen. Likevel er kapteinen villig til å forsøke og trosse stormen for å komme mannskapet på "Trym" til unnsetning.
Avstanden blir beregnet. "Kiruna" vil i beste fall trenge 12 timer fram til havaristen. I tillegg er det overhengende fare for at hun selv kan bli slått til vrak i de 12 meters høye nordsjøbølgene. Det må da være noen som er nærmere, og som er bedre utrustet til å gå Trym til unnsetning? tenker Axel Høglund, sjefstelegrafisten på Utsira Radio.
LDOA kaller Bergen Radio. Klokken er 2136. Signalene slår igjennom så det gnistrer på 600 meteren. Telegrafisten på "Venus" har ikke hørt SOS signalene fra "Trym" og Utsira Radio. Norges mest moderne passasjerskip er på vei fra Bergen til Newcastle. Fullastet med ferskfisk. Ombord befinner det seg 117 mennesker. 45 av dem er passasjerer. Telegrafisten er en av de mest velrenommerte skipsradiotelegrafistene i Norge, en av inititativtakerne og den første leder av Norsk Radiotelegrafist Forbund, Ragnar Gade Sørensen.
- "Venus", utbryter Axel Høglund. - Hvis noen kan hjelpe i dette veret, så må det være "Venus".
- QRT! Stopp sendingen! Sjefstelegrafisten på Utsira Radio bryter straks inn og gjør Gade Sørensen kjent med nødtrafikken på 600 meteren og "Trym"s kamp mot naturkreftene.
- Full fart forover! Kaptein Vilhelm Dreyer er blitt tilkalt og har inntatt kommandobroen.
- SOS. "Venus" går til assistanse, telegraferer Ragnar Gade Sørensen.
Hvert eneste minutt og sekund er kostbart. "Venus" har ikke ett sekund å miste. Med tolv tusen hestekrefter på akslingen kaster det nye dieseldrevne passasjerskipet seg framover mot oppgitt posisjon: 58 grader og 50 minutter nord. 3 grader og 20 minutter øst.
- Vi synker langsomt, telegraferer Rolf Brox fra radiorommet på "Trym", en liten trehytte på seks kvadratmeter i akterkant av båtdekket. - Er det noen der ute som kan hjelpe oss?
- "Venus" er på vei, svarer Utsira Radio. - Seks timer unna. Send nye peilesignaler.
- OK, kvitterer Rolf Brox. Med jevne mellomrom sender han SOS etterfulgt av "Tryms" kallesignal, LCKS og peilestreker.
- Signalene fra "Trym" kommer inn, melder Gade Sørensen til vakthavende styrmann i telefonen som forbinder radiorommet med broen. Det er så vidt han kan høre de svake signalen fra "Trym"s gnistsender. - Jeg har allerede begynt å peile...
- Godt. Tredjestyrmann Bjarne Ellefsen tar imot meldingen. Han gir den videre til kaptein Dreyer.
- Stopp maskinen! Kaptein Dreyer vil at "Venus" skal ligge i ro, slik at Gade Sørensen kan peile havaristen og Utsira Radio fra samme posisjon, samtidig som Utsira peiler "Venus" og "Trym". Bare slik kan han beregne "Trym"s nøyaktige posisjon. Han må ha nøyaktige peilinger. Det er radiopeilingene han må stole på hvis han skal finne fram.
- Full fart forover. Kaptein Dreyer har gjort sine beregninger og ber rormanen komme babord. - Legg kursen mot "Trym", Andreassen, sier han. Annenstyrmann Rolf Andreassen er den som har jobbet sammen med Gade Sørensen og plottet "Trym"s posisjon i draftet.
SOS. "Trym" kaller "Venus". Klokken 2242 får Gade Sørensen og Brox kontakt med hverandre. Gade Sørensen opererer en topp moderne rørsender. Senderen på "Trym" er en gammel gnistsender.
- Fortsett med peilesignalene! Ragnar Gade Sørensen kjemper for å holde balansen. I radiorommet flyr blyanter og papir skott imellom. På øvre dekk er slingringen nesten uutholdelig. Her er det mest fornuftig å stå oppreist og holde seg fast med begge hender. Men for Gade Sørensen er en slik fornuftstanke ren ønske-tenkning. Han må bestyre en radiostasjon og peile et fartøy i havsnød. Det burde vært to radiotelegrafister på "Venus".
Det verker i venstrearmen. Det er den som må ta støyten. Den høyre må betjene morsenøkkelen.
- Vi har fått slagside, telegraferer Rolf Brox. Han har klort seg fast ved å spenne knærne oppunder bordplaten. Klokken er 2258. Det spraker noe forferdelig i øretelefonene. Forstyrrelsene er enorme. Det er bare så vidt han får inn "Venus" og Utsira Radio. Mottakeren er av den gamle typen. Den tar inn likt og ulikt, ikke minst støy fra kringkastningsstasjonene som befinner seg i nærheten av 600 meteren.
- "Venus" kan være framme om halvannen time, svarer Utsira Radio.
- Blir signalene fra "Trym" sterkere? Nærmer vi oss? spør kaptein Dreyer. "Venus" går hele tiden på radiopeilingene.
- Ja, svarer Gade Sørensen. Han og telegrafistene på Utsira Radio arbeider på spreng for å peile signalene fra "Trym".
- Vi synker langsomt med slagside til babord...
Da "Venus" mottar denne meldingen fra "Trym", viser uret på skottet, helt oppe til høyre i radiorommet at klokken er 0030.
- Underrett "Trym" om at vi bare er fem kvartmil unna, sier kaptein Dreyer da Gade Sørensen overleverer meldingen om at "Trym" synker.
- Bare fem kvartmil til vi er framme, telegraferer Gade Sørensen.
- Oppfattet, kvitterer Brox. I neste øyeblikk må han slippe morsenøkkelen og holde seg fast med begge hendene. Det er som om tyngdekraften er opphevet, som om noen prøver å løfte ham fra stolen, oppover mot taket, for deretter å presser ham nedover mot dørken igjen.
- Hvor blir det av dere? Har dere langt igjen? telegraferer Rolf Brox. Det er gått en halv time siden han sendte ut meldingen om at Trym var i ferd med å synke.
- Nå er det like før, trøster Gade Sørensen. - Nå viser peilingene at dere er rett forut. Så godt det lar seg gjøre prøver han å holde motet oppe hos sin unge kollega.
- Be "Trym" sende opp raketter, sier kaptein Dreyer. - Nå må det være like før vi får øye på dem.
- Send opp raketter, telegraferer Gade Sørensen.
- Mottatt, kvitterer Brox. De første rakettene fra "Trym" går til værs klokken 0110.
- Nå ser vi dere gjennom snødrevet, telegraferer, Gade Sørensen en halv time senere.
- Det samme her, svarer Brox. Klokken 0140 har de to skipene fått hverandre i sikte.
Bølgehøyden er 12 meter. "Venus" pumper ut olje for å dempe brottene. Passasjerskipet legger seg standby til lovard for havristen. Det er ikke mer "Venus" kan gjøre akkurat nå.
- Hold ut! telegraferer Gade Sørensen. - Vi legger oss standby. Gjennom hele natten holder de to radiotelegrafistene kontakt med hverandre. Hvert femte minutt er de på morsenøkkelen for å fortelle hverandre hvordan det går.
Tirsdag morgen 19. januar. En blanding av sterk storm og orkan. Svære brott fossen inn over forskipet på "Venus". Himmel og hav går i ett. Sjøroket står i et driv fra for til akter.
- Dette går ikke lenger. Vi må visst snu akterenden mot været, sier Dreyer til førstestyrmann Brynjulf Bjarnar som står ved siden av ham på kommandobroen. Klokken er 1030 og "Venus" vender og legger akterenden mot været. Nesten umiddelbart bryter svære brott inn over promenadedekket og knuser dører og trapper.
- Sakte forover! De må gå forover for å hindre at brottene velter inn over akterskipet og knuser hele promenadedekket…
- Han har visst gitt seg litt nå. Klokken er 1400 og det blåser ikke lenger orkan. Det har løyet til full storm, og kaptein Dreyer legger igjen "Venus" opp mot været. Han vet at han ikke må komme for langt bort fra "Trym" og miste kontakten med henne.
- Jeg tror ikke vi greier det stort lenger, telegraferer Brox.
- Vi kommer så fort det lar seg gjøre, svarer Gade Sørensen. Det er selvsagt ikke han som avgjør når tingene skal skje. Det er kaptein Dreyer. Men hva annet kan en skipsradiotelegrafist telegrafere til en kollega som føler at alt håp er ute?
- OK. Brox må kjempe for å holde seg våken. Han trenger en liten pause nå. Og en røyk. To bokstaver. Fem streker og en prikk. Det er nesten som om morsenøkkelen ikke vil mer. Han tar fram tobakken, river en flik av en telegramblankett og ruller seg en røyk. Han har røykt tett siden de første nødsignalene gikk på lufta. Det er slutt på sigarettpapiret, så han har gått over til å bruke telegramblankettene.
Jeg må ikke duppe av, tenker han. Jeg må holde meg våken og holde kontakten med "Venus". Uten å reflektere over det, vet han intuitivt at det er han som er "Trym"s forlengede arm og talerør gjennom orkanbygene og snøkavet. Det er hans prikker og streker som gjør at de ikke lenger er alene og overlatt til seg selv her ute i stormen, at deres posisjon er kjent, og at mannskapet på "Venus" vet hvordan det er fatt med dem.
2055. - Det er snart ute med oss, telegraferer Rolf Brox. Han er gjennomvåt av sjøvann, og morsetegnene komme stakkato og langsomt. På dørken skvulper sjøvann fra skott til skott. Hver gang han berører radioapparatene får han støt.
- Hold ut! svarer Gade Sørensen. – Vi gjør alt som står i vår makt.
- Gjenta, ber Rolf Brox. – Send langsommere.
Ragnar Gade Sørensen har lang fartstid som skipsradiotelegrafist. Av morsesignalenes takt og rytme kan han lese seg til hvilken tilstand en kollega befinner seg i. Signalene fra "Trym" er ikke til å ta feil av. Rolf Brox er dødstrett. Det er nok lenge siden han har hatt blund på øynene…
- Hold ut, gjentar Gade Sørensen. - Vi pumper ut ny olje. Han sender hver bokstav så langsomt som råd er, uten å byte morserytmen.
0615. Onsdag 20. januar. Nå må det skje noe! De kan ikke vente stort lenger. "Venus" går rundt "Trym" og legger seg i le av havaristen.
- Vi går i le og gjør oss klar til å sette ut livbåt, telegraferer Gade Sørensen.
Vinden har løyet noe i løpet av natten. Åtte mann melder seg frivillig til å gå i livbåten. Ni mann går til slutt om bord. Annennstyrmann Andreassen skal ha kommandoen, tredjestyrmann Ellefsen skal ta styreåren, og båtsmann Kausland skal ta styrbord tofte akter og være stroke. Alle må vite hva de skal gjøre.
- Livbåt underveis, telegraferer Gade Sørensen. For sikkerhetsskuld sender han twice, hvert ord to ganger.
Brox kvitterer og melder et kvarter senere at livbåten er kommet fram. "Venus" ligger da igjen til lovard for havaristen. Livbåten kan ikke gå nærmere. Dragsuget fra havaristen er enormt i den høye sjøen.
- Umulig å få redningsline om bord, telegraferer Brox. - En av mannskapet prøver å svømme ut…
Det er lettmatros Perry Opsahl som har gitt seg storhavet i vold. Det hvelver seg over ham, prøver å ta ham, men han kjemper seg framover, centimeter for centimeter. Framover, tenker han. Jeg må framover. Bare framover. Han ser ingen ting i den høye sjøen, men han vet at han må kave seg framover. Han må for alt i verden ikke gi seg. Det er 30 meter mellom livbåten og "Trym", 30 meter med storm og 10 meters høye bølger. Han må ikke bli tatt av dagsuget og slengt tilbake mot "Trym"...
20 minutter bruker den 23 år gamle lettmatrosen før han når fram til livbåten. Simon Kausland og Bjarne Ellefsen haler ham om bord.
- Kom igjen! Fem mann til blir halt om bord i livbåten før Andreassen må gi ordre om at linen må kappes. De er da så farlig nær vraket, at de hvert øyeblikk kan bli dratt innover og knust til pinneved langs skutesiden av havaristen.
- Seks mann er tatt om bord i livbåten, telegraferer Brox.
- Godt, kvitterer Gade Sørensen og gir meldingen videre til broen. Så går han ut på båtdekket og ser livbåten kommer roende mot dem i stormbygene.
Nå gjelder det bare å få dem om bord, tenker han. Han sukker lettet da han klokken 0845 kan sende denne meldingen til Utsira Radio: - Seks mann fra "Trym" er berget og tatt om bord i "Venus".
Men nå har "Trym" virkelig fått store problemer. Det kan bare stå om minutter før hun får dødsstøtet. Kaptein Dreyer bestemmer seg for å gå nærmere. Vinden har løyet til sterk kuling med liten storm i kastene, men det er likevel en meget farlig manøvrering han nå vil prøve å gjennomføre.
- Sender dere ny båt? spør Brox da Gade Sørensen har avsluttet samtalen med Utsira Radio.
- Nytteløst, svarer Gade Sørensen. - Vi kommer opp og prøver å skyte over en redningsline.
Tredjestyrmann Ellefsen står klar med begge redningsgeværene. Det er nå bare 30 meter mellom skipene. På andre forsøk får han skutt linen om bord. Redningsaksjonen er i gang.
- Jeg går fra borde, telegraferer Brox. Gnistsenderen på "Trym" har gitt fra seg sine siste prikker og streker. Brox tar av seg øretelefonene og går ut på det som er igjen av båtdekket. Han er femtemann som går i bøyen og blir halt om bord i "Venus".
Klokken 1010 kan Gade Sørensen melde fra til Utsira Radio at de to siste fra "Trym" er tatt ombord i "Venus", førstestyrmann Teigaas og kaptein Torkildsen. Redningsaksjonen er avsluttet. I 32 timer har "Venus" ligget standby ved havaristen. Mange av disse timene i stummende mørke. I nesten 3 døgn har Rolf Brox og Ragnar Gade Sørensen sittet bøyd over morsenøkkelen. Dødstrette har de betjent sine radioapparater, og gjort sitt til at mennesket og teknologien, nok en gang har vist naturkreftene hva de er god for, når det virkelig røyner som verst…
Drama i Nordsjøen, NRK 1987. Bla. intervju med Perry Opsahl (arkivopptak)