Slektshistorie - Våre familier

"Reddet av en presenning", Drammens Tidende, 14. mars 2015, 16-17:

"Konvoien er på vei mot Murmansk denne vinterdagen 1944. For å holde seg lengst mulig unna norskekysten og tyske jagerfly og krigsskip seiler skipene så nær iskanten de kan. Bak på akterdekket på et av lasteskipene står 35 år gamle Fritz Oskar Angell Gustavsen fra Hurum sammen med en kollega. De bemanner en gammel Bofors kanon. I de lave solskinnet denne vinterdagen ser de et tysk krigsfly komme mot skipet. Fritz bemanner kanonen, mens kollegaen sier oppmuntrende "Skyt, skyt". Men Fritz vet han bare har en sjanse, for det tar fire-fem minutter å lade kanonen. Derfor venter han til de siste sekund, fyrer av og treffer. Det blir jubel om bord, et tysk fly skutt ned.

Men neste dag stilner jubelen. Da kommer nemlig hevnen i form av et nytt fly og lasteskipet ble torpedert [...] og de to skytterne redder seg om bord på en enkel, hjemmelaget flåte. Flåten henger klar, og det er bare et raskt kutt med tollekniven så er den klar av det synkende skipet. Mens konvoien seiler videre sitter de to om bord i flåten i det iskalde Norskehavet. For konvoien stopper ikke opp for å plukke opp overlevende, det er det egne skip som kommer etter som gjør.

Under en presenning forsøker de to å holde varmen, men en morgen våkner Fritz og oppdager at han er alene på flåten. I løpet av natten har skytterkollegaen sluppet seg over bord og forsvunnet i havet. Litt senere blir Fritz plukket opp. Med seg tar Fritz presenningen som har dekket flåten for vær og vind. Denne pakker han sammen og tar med i skipssekken under resten av krigen, og senere etter krigen når han er i vanlig sjøfart. [...]

Stedet er London, det er blitt sommer 1944. Krigen raser fortsatt. Fritz Gustavsen er kommet tilbake fra Murmansk, og skal nå hedres. Fordi han skjøt ned et tysk fly, får han medalje og diplom av statsminister Johan Nygaardsvold og kong Haakon VII. Helst ville ikke Fritz motta medaljen, ikke minst fordi hans kollega forsvant".